Man kan si: Melk er en viktig kilde til næringsstoffer, spesielt til barn. Eliminasjon av melk kan få alvorlige konsekvenser, spesielt for barn. Nevner noen: Dårlig ernæringsstatus: Kalsium, Riboflavin, Protein, Energi, Niacin. Dette kan føre til redusert lengdevekst og lavere kroppsvekt. Har derimot en eliminasjon-provokasjons-diett vist at barnet har en melkeprotein-allergi (noe som 2-3% av alle barn har innen første 3 år) må man finne gode erstatninger for å hindre dårlig ernæringsstatus av f.eks kalsium. (soyamelk me/Ca, havremelk m/ca, rismelk m/ca, spinat, grønnkål, nøtter, fiken hirse eller sesamfrø. (Man trenger da også matvarer som er rike på riboflavin, bladgrønnsaker, fisk, egg, kjøtt, innmat.) En annen grunn til at en eliminiasjonsdiett kan være uheldig for barn er at dette er matvarer i veldig mange tradisjonelle retter (i Norge), man kan ikke bare risikere feilernæring, men man vil kunne få en sosial isolering. Dersom din 4 år gamle sønn må ha med seg egen kake i bursdagsselskap, vil man ikke da overfokusere på det syke? En slik diett kan også være en økonomisk belasting for flere familier.
Jeg sier ikke at man ikke skal eliminere melk og hvete hos barn dersom de fakstisk HAR reaksjoner etter et eliminasjon-provokasjon forsøk. MEN, jeg synes man skal være forsiktig med å ”latterliggjør” ernæringsfysiologens rolle. Vibeke Landaas, som er intervjuet her jobber på rikshospitalet, og jobber med dette HVER dag. Kanskje i motsetning til en naprapat?
Søk
oktober 16th, 2009 at 15:01
Man kan si ”to keep the economic wheel spinning, you have to keep the people sick, afraid and unhealthy”
oktober 19th, 2009 at 9:54
Man kan si: Melk er en viktig kilde til næringsstoffer, spesielt til barn. Eliminasjon av melk kan få alvorlige konsekvenser, spesielt for barn. Nevner noen: Dårlig ernæringsstatus: Kalsium, Riboflavin, Protein, Energi, Niacin. Dette kan føre til redusert lengdevekst og lavere kroppsvekt. Har derimot en eliminasjon-provokasjons-diett vist at barnet har en melkeprotein-allergi (noe som 2-3% av alle barn har innen første 3 år) må man finne gode erstatninger for å hindre dårlig ernæringsstatus av f.eks kalsium. (soyamelk me/Ca, havremelk m/ca, rismelk m/ca, spinat, grønnkål, nøtter, fiken hirse eller sesamfrø. (Man trenger da også matvarer som er rike på riboflavin, bladgrønnsaker, fisk, egg, kjøtt, innmat.) En annen grunn til at en eliminiasjonsdiett kan være uheldig for barn er at dette er matvarer i veldig mange tradisjonelle retter (i Norge), man kan ikke bare risikere feilernæring, men man vil kunne få en sosial isolering. Dersom din 4 år gamle sønn må ha med seg egen kake i bursdagsselskap, vil man ikke da overfokusere på det syke? En slik diett kan også være en økonomisk belasting for flere familier.
Jeg sier ikke at man ikke skal eliminere melk og hvete hos barn dersom de fakstisk HAR reaksjoner etter et eliminasjon-provokasjon forsøk. MEN, jeg synes man skal være forsiktig med å ”latterliggjør” ernæringsfysiologens rolle. Vibeke Landaas, som er intervjuet her jobber på rikshospitalet, og jobber med dette HVER dag. Kanskje i motsetning til en naprapat?
oktober 21st, 2009 at 12:06
Och apropå melk och hvete. Læs denna artikeln…